Lag bedre rom for alle

Helle skal på Enslaved-konsert: Lokalet er trinnfritt og tilgjengelig for rullestolen hennes. Likevel må hun snu, det er flere trapper opp til selve bygget. Øyvind skal på samme konsert, men går rett forbi bygget. Han bruker guidestokk for å finne fram. Men trappene er ikke markert, så det ble ikke noen musikkopplevelse på ham heller. 

Tenk gjennom hvem tilkomsten hos dere fungerer for – og ikke.

• Kollektivtransport:
  Går det kollektivtransport hit? Hvor tilgjengelig er den? Er det opphøyet holdeplass? Har de ledelinjer og informasjon i ulike formater – lyd og visuelt?

• Parkering:
  Har dere HC-parkering? Hvor nært ligger den lokalet? Kan folk bli sluppet av foran inngangen? Hvis ikke, hvor langt unna? For dem som ikke har HC-kort, men likevel må kjøre bil, er det parkering? Er det sykkelparkering?

• Adkomst:
  Hvordan er veien fra gata, holdeplassen eller parkeringen til dere? Er det trygt å ferdes? Er det bratt eller flatt? Hvordan er underlaget – asfalt, trillbar eller grov grus, eller synker man nedi? Hvor lett er det å finne frem? Er det ledelinjer, eller andre taktile holdepunkter? Er det skiltet? Har eventuelle trapper god kontrast og håndløpere?

Ida kommer seg til bygget, men finner ikke inngangen. Den er bortgjemt, og går litt i ett med bygget. Et skilt og litt kontrastfarge rundt døren, så ville det hele vært lettere. Denne gangen møtte hun heldigvis på flere som skulle samme vei. Det ble konsert. 

Tenk gjennom hvem som kommer seg inn – og ikke.

• Hovedinngang:
  Er inngangen lett å finne? Er det skiltet til den? Er det ledelinjer eller andre visuelle markører som viser vei til inngangen? Har glassdører markeringer som hindrer folk fra å gå rett på dem? Er det automatisk døråpner – som alle kan nå?

• Alternativ inngang:
  Kommer alle inn gjennom samme hovedinngangen? Hvis ikke, har dere en tilgjengelig alternativ inngang? Er den skiltet og lett å finne for dem som trenger den? Er den låst? Må den være låst? Hvis svaret er ja, hva er rutinene? Vet personalet hvor nøkkelen er?

• Likeverdig inngang:
  Det beste er om alle kan komme inn samme inngang, men en tilgjengelig sideinngang er bedre enn ingenting. Spørsmålet er: Oppleves hovedinngangen og den alternative inngangen som likeverdige? Får besøkende den samme opplevelsen av å være velkomne? Står noe i veien, som søppelkasser eller lagrede gjenstander?

Tenk gjennom hvem som kommer seg rundt  – og ikke.

• Heis & trapper:
  Har bygget heis? Er heisen ved siden av trappene, eller bortgjemt? Er trappene universelt utformet?

• Veivisning:
  Er det lett å finne fram i bygget? Er det godt skiltet? Er skiltene taktile?

• Dører & terskler

• Toaletter:
  Tilgang på toalett er en helt grunnleggende forutsetning for oss alle. Et vanlig HC-toalett oppfyller lovkravene, men for mange er det ikke nok. Inkluderer dere et stellebord for voksne, åpner dere arenaen for mange flere. Lær mer fra organisasjonen Changing Places Nordic

Kan alle bevege seg rundt alene, hos dere? Trenger noen assistanse av ulike grunner? Er dørene tunge? Høye terskler? Store åpne plasser uten ledelinjer over? Hvordan er det med skilting og veivisning? Kommer alle seg inn på - og kan bruke- minst ett toalett? 

God veifinning hjelper alle. Men fordi en kjenner sitt eget sted så godt kan det være ekstra lurt å få inn ulike brukerkonsulenter. Da kan du favne bredt, fra ulike interesseorganisasjoner, til søvndepriverte småbarnsfedre og stressa alltid-på-farten-folk. Noen av oss er født uten indre kompass, vi går oss vill igjennom verden. Det er uansett kjekt for alle å finne frem til lokalet konserten er i. 

Dersom en skal arrangere musikkfestival for barn, kan det være lett å tenke at behovene til Kari på 75 ikke nødvendigvis må hensyntas, men kanskje det er hun som følger barnebarnet sitt dit? Så om ikke i program, så i utforming. Kan Kari og lille, viltre Ole finne frem sammen? Kari hører kanskje ikke som før, så det å følge lyden fungerer ikke alltid for henne lenger. 

Så igjen; hva fungerer for hvem? Hvem møter barrierer? Hva kan endres? Og hvordan? 

Sett i gang. Små endringer kan bety mye. En rett plassert døråpner, eller et skilt som viser vei. En lavere terskel. Steg for steg bygger vi ned barrierer.

Hasan har meldt seg som frivillig. Men ingen tar hensyn til at han må lese på leppene for å få med seg beskjeder. Han merker at folk irriterer seg over at han ikke får med seg alt.

Tenk gjennom hva som hindrer noen fra kunne jobbe hos dere.

• Scene & backstage
  Kan alle komme seg opp på scena eller backstage?

Hvem kan være på din scene? Kommer alle seg opp dit? Hvem kan være backstage? Hvem kan jobbe hos dere? Hvem kan være frivillig? Og hvem ikke? Hvem kan være publikum? 

Hva kan endres? Hvordan kan det gjøres? Er det løsninger som ikke er tenkt på?

Hvem stenger vi ute fra å komme?

Hvis dere har en rampe opp til scenen, hvordan er denne utformet? Er det ekstremsport å trille opp eller ned? 

Man kan også jobbe med mangfold gjennom kursing, slik som for eksempel Bergen Kjøtt gjør med GRIP. De lærer opp lyd- og lysteknikere med hovedfokus på kvinner, ikke-binære og transpersoner.  Kurset bidrar til at representasjonen i yrket blir bedre enn det er i dag. 

Kulturrådet har aspirantstillinger for funksjonshemmede, hvor målet er større funksjonsmangfold i kulturlivet. Kanskje dette er noe for din organisasjon? En person i rullestol kan fint bli lydtekniker.

Hannah og Fatima har gledet seg til konserten. De har fått plass helt framme ved scena, så de nesten kan ta på helten. Alt ligger til rette for en knallkveld. Men Hannah må gå etter et par sanger. Lyden er så høy at den trigger et migreneanfall.

• Lyd

• Lys

• Stillerom

• Inneklima

• Syns- og hørselstolking

Inneklima havner klart her. Det hjelper lite om alle punktene over er løst, hvis ingen orker r å se hele konserten, fordi luften ikke er god nok. Hvordan er temperaturen på bygget? Hva med støv og mugg? Hvilke produkter brukes til vask og håndvask? Bruker dere allergivennlige og parfymefrie produkter? 

Får alle med seg det som skjer? Har dere hørselteknisk utstyr? Kan personalet bruke det? Vet de hvor tegnspråk/skrivetolkene skal plasseres?

Vær bevisst lydene dere har, en konsert er lyd, men hvilke andre lyder kan reduseres? 

Personer med nedsatt hørsel eller døve går også på konsert. Lyd kan føles på kroppen, ikke bare høresDet handler dessuten om å få være en del av oss. Enn så lenge er det ikke realistisk at alle konserter tilbyr tegnspråktolkete show. Men vet de ansatte hvordan legge til rette for de som har tolk med seg? Og når dere har konserter med tolk, hvordan opplyses dette? Folk med ulike typer funksjonsnedsettelser forventer oftere at det ikke er tilrettelagt, enn at det er det. 

Og med det i mente, ved brannalarm; varsler den kun med lyd eller med lys også? 

Har publikum tilgang på stillerom, eller en krok med litt mindre inntrykk; mindre lyd, lys og bevegelse? Bruker dere strobe eller raskt bevegende lys? Hva med røykmaskin? Kan dette opplyses om på nett før konserten og på arrangementet ved konsertstart?

The show must go on, men det er ikke like gøy hvis Geir får epleptisk anfall foran scenen. Eller velger vekk å gå på konsert i det hele tatt, i frykten for å få ett. 

Hvilke type konserter tilbyr dere? Har dere relaexed-konserter, som det norske kammerorkesteret har fra tid til annen? Et konsept som oppsto i Britiske teatre, særlig tilpasset mennesker med sensoriske utfordringer, autisme eller kognitive funksjonsnedsettelser. Her er lyd og lys dempet, og en kan både lage lyder og bevege seg rundt slik en selv trenger, uten at noen kan hysje på andre. 

Har dere synstolkede konserter? Eller en kort synstolkning av antrekk og lokalet i det konserten starter? Ramstein gir guidet tur på scenen for blinde og svaksynte før konsertstart, slik at konsertopplevelsen blir bedre. De bruker mange visuelle grep i sine sceneshow. Det gjør mange artister, uten at en alltid reflekterer over dette. 

Hvilke valg har folk når det gjelder plassering? Tilbys det sitteplasser på stående arrangement for de som trenger det? Hvor kan folk plassere seg i rullestol? Jeg kjenner flere som har blitt kastet ut, eller kastet seg selv ut, fordi de måtte sitte helt bakerst i lokalet, og alt de så var et hav av rygger. Jeg var på konsert en gang hvor en i elektrisk rullestol ble stående igjen nedenfor rullestolplassene, fordi hen ikke kom seg trygt opp rampen. Den var stupbratt.

En av mine nylige beste konsertopplevelser var på Forum Scene i Bergen. Der har de en rullestolplass, litt for seg selv,  der sitteplassene begynner. Men jeg ville stå ved scenen, sammen med de andre, ikke alene bak i mørket. Siden det var færre i publikum enn artistene på scenen fortjente, fikk jeg likevel lov. Jeg var en del av gjengen, en del av vi. På kanten, men likevel. 

Med det sagt, er det best om man kan få flere valg mellom hvor vi kan sitte. Enkelte trives best med å sitte litt skjermet og føle seg trygge, andre vil helst være der det skjer. 

Og som nevnt over, gjelder ikke dette bare for folk i rullestol. En del mennesker vet alltid hvor nødutgangene er. Dette er mennesker som også gjerne vil vite mest mulig om lokalet de skal til før de kommer, gjerne i form av bilder. Bilder kan gi god informasjon til mange, men husk alternativ teksting om det skal være for alle. 

Bergen Kjøtt lanserer nå ny nettside, og ny tilgjengelighetsinfoside er en del av den. I den forbindelse ble det innhentet ulike brukerperspektiv. Et punkt som gikk igjen, var informasjon om hvor toalettene var - og det gjelder uavhengig av type funksjonsvariasjon. Noen tør ikke spørre. De går heller hjem, eller ikke ut i det hele tatt. Det var sterkt ønsket med kart over lokalet eller festivalområdet på nett. I tillegg til god skilting til toalettet i lokalet.

Taktile kart er en god løsning, spesielt der ledelinjer ikke viser vei. Et kart som viser hvor du finner baren, scenen, og ikke minst toalettet. Lag det gjerne slik at den kan leses både taktilt og visuelt - slik blir det tilgjengelig for flest mulig. Det å ha braille på skilt er bra, men de færreste med nedsatt syn kan lese dette. Her kan det være lurt at både tall og ikoner er taktile. 

Det er forresten slik at de fleste med nedsatt hørsel ikke kan tegnspråk. For dem er det skrivetolk som gjelder. Tegnspråk er ikke tegnversjonen av norsk, men et eget språk. 

Når det gjelder å tilgjengeliggjøre, er mulighetene uendelige. Ikke alle kan gjøre alt. Ikke er det alltid nødvendig heller, men var det ikke slik at vi alle kunne gjøre litt? 

Bare det å velge parfymefri såpe kan øke tilgjengeligheten, tenk det. 

Hva kan dere endre så flere kan bli ? I dag, i morgen eller frem i tid.