Lag bedre rom for alle

Helle skal på Enslaved-konsert: Lokalet er trinnfritt og tilgjengelig for rullestolen hennes. Likevel må hun snu, det er flere trapper opp til selve bygget. Øyvind skal på samme konsert, men går rett forbi bygget. Han bruker mobilitetstokk for å finne fram. Men trappene er ikke markert, så det ble ikke noen musikkopplevelse på ham heller. 

Tenk gjennom hvem tilkomsten hos dere fungerer for – og ikke.

• Kollektivtransport:
  Går det kollektivtransport hit? Hvor tilgjengelig er den? Er det opphøyet holdeplass? Har den ledelinjer og informasjon i ulike formater – lyd og visuelt?

• Parkering:
  Har dere HC-parkering? Hvor nært ligger den lokalet? Kan folk bli sluppet av foran inngangen? Hvis ikke, hvor langt unna? For dem som ikke har HC-kort, men likevel må kjøre bil, er det parkering? Er det sykkelparkering?

• Adkomst:
  Hvordan er veien fra gata, holdeplassen eller parkeringen til dere? Er det trygt å ferdes? Er det bratt eller flatt? Hvordan er underlaget – asfalt, trillbar eller grov grus, eller synker man nedi? Hvor lett er det å finne frem? Er det ledelinjer, eller andre taktile holdepunkter? Er det skiltet? Har eventuelle trapper god kontrast og håndløpere?

Ida kommer seg til bygget, men finner ikke inngangen. Den er bortgjemt, og går litt i ett med bygget. Et skilt og litt kontrastfarge rundt døren, så ville det hele vært lettere. Denne gangen møtte hun heldigvis på flere som skulle samme vei. Det ble konsert. 

Tenk gjennom hvem som kommer seg inn – og ikke.

• Hovedinngang:

  Er inngangen lett å finne? Er det skiltet til den? Er det ledelinjer eller andre visuelle markører som viser vei til inngangen? Har glassdører markeringer som hindrer folk fra å gå rett på dem? Er det automatisk døråpner – som alle kan nå?

• Alternativ inngang:

  Kommer alle inn gjennom samme hovedinngang? Hvis ikke, har dere en tilgjengelig alternativ inngang? Er den skiltet og lett å finne for dem som trenger den? Er den låst? Må den være låst? Hvis svaret er ja, hva er rutinene? Vet personalet hvor nøkkelen er? 

• Likeverdig inngang:

  Det beste er om alle kan komme inn samme inngang, men en tilgjengelig sideinngang er bedre enn ingenting. Spørsmålet er: Oppleves hovedinngangen og den alternative inngangen som likeverdige? Får besøkende den samme opplevelsen av å være velkomne? Står noe i veien, som søppelkasser eller lagrede gjenstander?

Med litt hjelp har Pedro funnet plassen sin på tredje rad. Togene står og kompisen Per rekker ikke konserten. Det er ingen veifinning for svaksynte i bygget. Hvordan skal han finne toalettet alene, uten Per? Det er så flaut å spørre ukjente om følge på do. Helle er på samme konsert. Hun kommer seg heller ikke på toalettet alene. For selv om det er HC-toalett, går veien dit gjennom tunge dører og over høye terskler. 

Tenk gjennom hvem som kommer seg rundt – og ikke.

• Selvstendighet

  Kan alle bevege seg rundt alene? Eller må de ha assistanse av ulike grunner?

• Heis & trapper

  Har bygget heis? Er heisen ved siden av trappene, eller bortgjemt? Er trappene universelt utformet? Trenger man en nøkkel for å bruke heisen? Min favorittheis er på Hovedbiblioteket i Bergen. Den er omsluttet av en trapp, jeg drar fra og ender opp samme sted som de som tar trappen. 

  Før kom jeg ikke inn på egen hånd. Det gjør jeg nå. En ny inngang endret alt. Dermed gikk jeg fra å sjelden låne bøker til å låne i ett sett. Nye løsninger kan også føre til nye kunder.

• Veifinning

  Er det lett å finne fram i bygget? Er det godt skiltet? Er skiltene taktile? Er det ledelinjer over store åpne plasser? God veifinning hjelper alle. Men fordi en kjenner sitt eget sted så godt kan det være lurt å få inn ulike brukerkonsulenter. Da kan du favne bredt, fra ulike interesseorganisasjoner, til søvndepriverte småbarnsfedre og stressa alltid-på-farten-folk. Noen av oss er født uten indre kompass, vi går oss vill igjennom verden. Det er uansett kjekt for alle å finne frem til lokalet konserten er i. Taktile kart er en god løsning, spesielt der ledelinjer ikke viser vei. Et kart som viser hvor du finner baren, scenen og –  ikke minst – toalettet. Lag det gjerne slik at den kan leses både taktilt og visuelt. Det å ha punktskrift på skilt er bra, men de færreste med nedsatt syn kan lese det. Derfor er det lurt at både tall og ikoner er taktile. 

• Dører & terskler

  Er dørene tunge? Er det høye terskler?

• Toaletter

  Kan alle bruke minst ett toalett? Er det lett å finne? Tilgang på toalett er en helt grunnleggende forutsetning for oss alle. Et vanlig HC-toalett oppfyller lovkravene, men for mange er det ikke nok. Inkluderer dere et skiftebenk for voksne, åpner dere arenaen for mange flere.

  →Lær mer fra organisasjonen Changing Places Nordic

  Informerer dere om hvor toalettene er? En klar tilbakemelding da Bergen Kjøtt innhentet brukerperspektiv for å lage en infoside om tilgjengelighet, er at folk ønsker informasjon om hvor toalettene er. Noen tør ikke spørre og går heller hjem. Eller de kommer ikke i det hele tatt. Et kart over lokalet eller festivalområdet på nett, der toaletter – inkludert HC – er markert, er til stor hjelp. Det er også god skilting.

Hannah og Fatima har gledet seg til konserten. De har fått plass helt framme ved scenen, så de nesten kan ta på helten. Alt ligger til rette for en knallkveld. Men Hannah må gå etter et par sanger. Scenerøyken trigger et astmaanfall. Fatima har ME og alle sanseinntrykkene blir fort mye. Heldigvis har lokalet et stillerom med seng, slik at hun kan trekke seg tilbake når trengs.

• Lyd

  Vær bevisst lydene! En konsert er lyd, men hvilke andre lyder kan reduseres? Lever dere ut ørepropper ved høy lyd?

• Hørselteknisk utstyr

  Får alle med seg det som skjer? Har dere hørselteknisk utstyr? Kan personalet bruke det? Sjekker dere at det fungerer før forestillingen? Vedlikeholdes det jevnlig?

  Auracast er det nyeste innen hørselsteknisk utstyr – der lyd kan sendes direkte til høreapparater via bluetooth. Den norske kirke skal ha slikt utstyr på plass innen utgangen av 2026.

• Synstolking

  Har dere synstolkede konserter? Hva med en kort synstolkning av antrekk, scenografi og lokalet før konserten starter? Ramstein gir guidet tur på scenen for blinde og svaksynte før konsertstart, slik at konsertopplevelsen blir bedre. De bruker mange visuelle grep i sine sceneshow, som har stor betydning for opplevelsen. Det gjør mange artister, uten at en alltid reflekterer over det.

• Hørselstolking

  Har dere tegnspråktolkede konserter? Mennesker med nedsatt hørsel eller døve går også på konsert. Lyd kan føles på kroppen, ikke bare høres. Det handler dessuten om å være en del av oss.

  Enn så lenge er det ikke realistisk at alle konserter tilbyr tegnspråktolkede show. Men vet de ansatte hvordan å legge til rette for de som har egen tolk med seg? Og når dere har konserter med tolk, hvordan opplyser dere om det?

  De fleste med nedsatt hørsel kan faktisk ikke tegnspråk. For dem er det skrivetolk som gjelder. Tegnspråk er ikke tegnversjonen av norsk, men et eget språk.  

• Sitteplasser 

  Hvilke valg har folk når det gjelder plassering? Tilbys det sitteplasser på stående arrangementer til dem som trenger det? Hvor kan folk plassere seg i rullestol? Er det bare plass bakerst, der alt du ser er et hav av rygger? Det har både jeg og andre opplevd mange ganger. 

  Er veien og rampene fram til rullestolplassene trygge? Er rampene så bratte at man trenger hjelp?

  En av mine beste konsertopplevelser var på Forum Scene i Bergen. Der har de én rullestolplass, litt for seg selv, der sitteplassene begynner. Men jeg ville stå ved scenen, sammen med de andre, ikke alene bak i mørket. Siden det var færre i publikum enn artistene på scenen fortjente, fikk jeg likevel lov. Jeg var en del av gjengen, en del av vi. På kanten, men likevel.

  Derfor er det best om man kan få flere valg mellom hvor vi kan sitte. Enkelte trives best med å sitte litt skjermet og føle seg trygge, andre vil helst være der det skjer.

• Stillerom 

  Har publikum tilgang til stillerom, eller en krok med mindre inntrykk – mindre lys, lyd og bevegelse? 

• Lys, strobe og scenerøyk

  Bruker dere strobe eller raskt bevegende lys? Hva med røykmaskin? Opplyser dere om bruken på nett før konserten og på arrangementet før start? The show must go on, men det er ikke gøy om Geir får epileptisk anfall foran scenen. Eller velger vekk konserten, i frykt for å få et. Blinkende lys kan også utløse migrene.

• Brannalarm & evakuering

  Varsler brannalarmen kun med lyd eller også med lys? Er alle nødutgangene godt merket og tilgjengelige for alle? Opplyser dere om hvilken nødutgang som eventuelt er universelt utformet før konsertstart og på nett?

  God informasjon om nødutganger er ikke bare nyttig for rullestolbrukere. En del mennesker vet alltid hvor nødutgangene er. De vil gjerne vite mest mulig om lokalet før de kommer. Bilder kan gi god informasjon til mange, men husk alternativ teksting (ALT-tekster) om det skal være for alle.

• Type konserter

  Hvilke type konserter tilbyr dere? Har dere avslappede konserter, såkalte  »Relæxed«-arrangementer, som det norske kammerorkesteret har fra tid til annen? Et konsept som oppsto i britiske teatre, særlig tilpasset mennesker med sensoriske utfordringer, autisme eller kognitive funksjonsnedsettelser. Her er lyd og lys dempet, og man kan både lage lyder og bevege seg rundt slik en selv trenger, uten at noen hysjer.

• Innemiljø

  Det hjelper lite om alle punktene over er løst, hvis ingen orker å se hele konserten, fordi luften ikke er god nok. Hvordan er temperaturen i bygget? Hvis det er kaldt, har dere tepper til utlåns? Hva med støv og mugg? Hvilke produkter brukes til vask og håndvask? Bruker dere allergivennlige og parfymefrie produkter? 

• Tilrettelegging – uansett?

  Når man arrangerer musikkfestival for barn, er det lett å tenke at behovene til Kari på 75 ikke nødvendigvis må hensyntas. Men kanskje Kari følger barnebarnet sitt dit? Kan Kari og lille, viltre Ole finne frem sammen? Kari hører ikke som før, så det å følge lyden fungerer ikke. Det er også kjekt om det finnes steder hun kan sette seg ned. 

Hassan har meldt seg som frivillig. Men ingen tar hensyn til at han må lese på leppene for å få med seg beskjeder. Han merker at folk irriterer seg over at han ikke får med seg alt. Anders spiller gitar i oppvarmingsbandet. Han bruker rullestol, scenen har ikke rampe. Bandet må spille uten ham.

Tenk gjennom hva som hindrer noen fra å kunne jobbe hos dere.

• Scene & backstage

  Kan alle komme seg opp på scenen eller backstage? Hvem stenges ute?

  Er det rampe opp til scenen? Hvordan er den utformet? Er det ekstremsport å trille opp og ned? Har trappene opp til scenen kontrastmerking og rekkverk?

  Kommer alle seg inn i backstage? Er det HC-toalett tilgjengelig backstage? 

• Mangfolding booking

  Reflekterer artistene dere booker mangfoldet i samfunnet? Å booke et mangfoldig program handler ikke bare om artistene, men også om publikum. Ulike artister henvender seg til ulikt publikum. Å ha et variert program reflekterer i beste fall mangfoldet i samfunnet, men det er også en viktig strategi for å publikumsrekruttering.

  →Lær mer om mangfoldig booking med Martin Midtbø Rokkones veileder

• Arbeidsplass for alle

  Rekrutterer dere aktivt for mangfold – ansatte og frivillige? Tilrettelegger dere bygget og arbeidsplassen så mennesker med ulike funksjonsnedsettelser faktisk kan jobbe hos dere? En person i rullestol kan fint bli lydtekniker.

• Mangfoldsopplæring

  Gir dere ansatte opplæring i mangfold og inkludering? I hvordan å møte mennesker med ulike funksjonsnedsettelser? Hva solsikkemerket betyr? (usynlig funksjonsnedsettelse)?

• Opplæring for mangfold

  Legger dere til rette for mer mangfold på arbeidsplassen? På Bergen Kjøtt har vi kurs for lyd- og lysteknikere, der målgruppen hovedsakelig er kvinner, ikke-binære og transpersoner – for å sikre bedre representasjon i yrket.