Veileder

Kommuniser så flere kan delta

Dette er en praktisk veileder for arenaer og arrangører som vil bli bedre på å kommunisere tilgjengelighet. Det er ingen statisk fasit, men et verktøy for refleksjon, læring og videre utvikling.

Denne veilederen er laget av Jay Van der Vlist, community relations- og tilgjengelighetskoordinator ved Bergen Internasjonale Teater (BIT), og bygger på arbeidet teatret har gjort med tilgjengelighetsinformasjon de siste årene.

Å jobbe med tilgjengelighet er en kontinuerlig prosess. Alt er i stadig utvikling. Dette er derfor ingen sjekkliste du kan krysse av og bli ferdig med en gang for alle.

Veiledningen er ment som et praktisk utgangspunkt for arenaer og arrangører som ønsker å kommunisere om tilgjengelighet på en tydeligere og mer gjennomtenkt måte.

Be the Ramp – en installasjon av FAT Makers. Fra en utstilling på FNs internasjonale dag for personer med funksjonsnedsettelser 3. desember 2025, på et Tilgjengelighetsløftet-arrangement. Et motto å leve etter!

Foto: Miriam Levi/Tilgjengelighetsløftet

Riv ned barrierene!

Tilgjengelighet dreier seg i bunn og grunn om å fjerne barrierene som stenger noen av oss ute.

Se for deg at du skal på en konsert og har gledet deg lenge. Du kjøper billett, planlegger reisen, tar fri fra jobben, møter venner og drar til lokalet – bare for å oppdage at konserten er i annen etasje, og det er ingen heis som kan ta deg og hjulene dine dit.

For mennesker som lever med en funksjonsnedsettelse er dette hverdagen. 

Tilgjengelighetsinformasjon handler derfor ikke bare om å fortelle hva som er tilgjengelig, men også hvilke barrierer folk kan møte. Det gjør folk i stand til å ta informerte valg om et lokale eller et arrangement fungerer for dem.

Et lokale som fungerer godt for et menneske, kan være utilgjengelig for et annet. Et rom kan for eksempel være fysisk tilgjengelig, men utfordrende rent akustisk.

“Målet er ikke å merke steder som »tilgjengelige« eller »utilgjengelige«,
men å gi nok konkret informasjon til at folk selv kan ta avgjørelsen.”
—

Tilgjengelighet dreier seg heller ikke om å bli 100 % universelt utformet og tilgjengelig for absolutt alle. Det tror jeg er umulig, fordi ulike menneskers behov kan stå i konflikt med hverandre.

For eksempel kan noen være allergiske mot førerhundene andre er avhengig av. Avslappede forestillinger (relaxed events) kan fungere dårlig for en som har misofoni – reagerer sterkt på spesifikke lyder – er lett å distrahere eller blir urolige av høye lyder.

At et terrengløp ikke er tilgjengelig for personer som bruker rullestol, betyr ikke at vi bør slutte å arrangere terrengløp. På samme måte vil ikke alle kulturarrangementer kunne være tilgjengelige for alle. Målet er ikke at alt skal passe for alle, men at vi tilbyr et mangfold av arrangementer og kommuniserer tydelig hvilke barrierer og tilgjengelighetshensyn som finnes.

I mange tilfeller handler tilgjengelighetsarbeid om å fjerne hindre og senke terskler. Små, fysiske endringer og tydelig kommunikasjon kan gjøre det enklere å delta.

“Terskelen blir betydelig lavere om ledsagerbilletter kan bestilles på nett,
enn å be folk ringe eller sende en e-post for å få dem. ”
—

Kommunikasjon er den første barrieren

Den første kontakten publikum har med en kulturinstitusjon, et konsertlokale eller et arrangement er ofte gjennom kommunikasjon. Hvis kommunikasjonen i seg selv ikke er tilgjengelig, er det mange den ikke når frem til.

Ikke tenk at informasjonen er nøytral og tolkes likt av alle. Om du skal arrangere noe for eldre, kan det være lurt å markedsføre det i flere kanaler enn kun sosiale medier. Om du skal lage et arrangement for blinde, kan det være lurt å gjøre noe mer enn å henge opp plakater.

Dette er kanskje åpenbare eksempler, men de illustrerer hvordan kommunikasjon og informasjonskanaler kan være utilgjengelige for mange av dem vi vil nå.

  • Leserne skal kunne:

    • finne informasjonen de trenger

    • forstå første gang de leser den

    • ta den i bruk uten problemer

    Unngå faguttrykk, lange setninger og vage beskrivelser. Konkret informasjon er nyttigere enn generelle utsagn: Skriv for eksempel ikke: »Lokalet er lett tilgjengelig«

    Skriv heller: »Lokalet har trinnfri adkomst fra gateplan og heis til alle etasjer.« Bruk et aktivt språk – som forteller hvem som gjør hva:

    Skriv for eksempel ikke: »Det vil bli tilbudt ledsagerbilletter på forespørsel«

    Skriv heller: »Du kan bestille ledsagerbillett via nettsiden vår«

    Lær mer om klarspråk med kurs og materiell fra Språkrådet

  • Ikke konkluder for publikum, men gi dem informasjonen de trenger for å gjøre sine egne vurderinger.

    Ikke skriv at: »Busholdeplassen ligger fem minutters gange unna.«

    Da antar du at alle går, og at alle kan gå i samme tempo. 

    Skriv heller: »Nærmeste bussholdeplass ligger omtrent 500 meter fra inngangen.«

    Da kan folk selv vurdere avstanden, basert på egne behov og forutsetninger.

    Ta heller ikke for gitt at publikum:

    • snakker norsk

    • kan stå over lengre tid

    • tåler høy lyd eller sterke sanseinntrykk

    • kan bruke trapper

    • kan navigere digitale plattformer på samme måte

  • Språket vi bruker for å snakke om funksjonsnedsettelser endrer seg over tid og varierer mellom ulike fellesskap og enkeltmennesker.

    Generelt:

    • unngå utdatert eller nedsettende ordbruk

    • unngå eufemismer som får funksjonsnedsettelser til å framstå tabubelagte

    • bruk et presist og respektfullt språk

    For eksempel:

    • bruk »tilgjengelig toalett« eller »universelt utformet toalett« istedenfor »handikaptoalett«

    • unngå uttrykk som »spesielle behov«, velg mer konkrete uttrykk som »tilretteleggingsbehov«

    Ulike fellesskap og enkeltpersoner kan foretrekke ulik ordbruk. Noen foretrekker et personen-først-språk (»person med en funksjonsnedsettelse«), mens andre foretrekker et identiteten-først-språk (»funksjonshemmet person, døv person«). Om mulig, bruk det språket menneskene eller fellesskapet det gjelder foretrekker.

    Unngå negativt ladede ord relatert til funksjonsnedsettelser (»gal«, »lam« osv.), da det forsterker negative assosiasjoner. Å bruke ordet »lam/lame« for å fortelle at noe er ukult, eller »gal« for å fortelle at noe er vilt eller skummelt, betyr at du gjør en medisinsk tilstand til noe negativt. Finn heller mer presise ord for å beskrive det du mener.

    I 2025 endret Hørselshemmedes Landsforbund navn til Hørselsforbundet. Det nye navnet legger vekt på det universelle.

  • Det er fort gjort å legge informasjon om tilgjengelighet på en nettside som i seg selv ikke er tilgjengelig.

    Nettsider og digitale plattformer bør tilstrebe å følge retningslinjene for tilgjengelig nettinnhold (WCAG). Retningslinjene hjelper deg å lage nettsider for mennesker som:

    • bruker skjermlesere

    • navigerer med tastatur istedenfor mus

    • har behov for høy fargekontrast

    • forstørrer tekst

    • bruker hjelpemidler

    Digital tilgjengelighet omfatter også:

    • lesbare skrifttyper

    • tydelig sidestruktur

    • meningsbærende lenketekster

    • teksting av videoer

    • alternativ test på bilder (alt-tekst)

    Les mer om tilgjengelige nettsider hos Tilsynet for universell utforming av IKT

  • Mennesker tilegner seg informasjon på ulike måter. Derfor kan det være nyttig å informere i flere formater, for eksempel:

    • lydversjoner av programtekster

    • trykksaker med stor skrift og høy kontrast

    • skilting i punktskrift eller med taktile elementer

    • tekstede videoer

    • bildebeskrivelser med alt-tekst

    • lettleste versjoner (klarspråk)

    Alle kan ikke tilby alt, men å kommunisere i flere formater kan gjøre informasjonen betydelig mer tilgjengelig for et bredere publikum.

Eksempler på plakater fra Bergen Internasjonale Teater, som informerer publikum om bruk av strobelys og scenerøyk – så folk er forberedt.

Informasjon om lokalets tilgjengelighet

Det er lurt å dele tilgjengelighetsinformasjonen inn i tydelige kategorier, så de besøkende raskt kan finne det som er relevant for akkurat dem.

  • Beskriv hvordan de besøkende kan komme seg inn og bevege seg rundt i bygningen. Tenk på alle dører, rom og korridorer som folk må passere for å delta på arrangementet eller besøke lokalet. Se for deg ruten, eller enda bedre: Gå den opp selv!

    Inkluder informasjon om:

    • trinnfri adkomst

    • trapper

    • terskler (hvor høye er de?)

    • tilgang til heis

    • dørbredder

    • automatiske dører

    • ramper

    • korridorbredder

    • taktile ledelinjer (hvis de finnes)

    • hvilke etasjer de ulike rommene ligger i

    Det kan være nyttig å opplyse om ulike områder kan brukes selvstendig, eller om det er nødvendig med hjelp fra ansatte.

    Istedenfor å skrive: »Rullestoltilgjengelig lokale«

    Vær heller mer beskrivende: »Trinnfri inngang fra gateplan. Heis til alle etasjer. Dørbredde til arrangementslokalet: 90 cm.«

    Bilder og korte videoer kan også hjelpe folk å bli kjent med lokalet før besøket. Noen arenaer lager også visuelle fortellinger eller guider som gjør det lettere å forberede seg på omgivelsene og det som skal skje – særlig besøkende som er autister, har en angstlidelse eller en kognitiv funksjonsnedsettelse.

  • Inkluder praktisk informasjon om hvordan man kommer seg til og fra lokalet.

    Det kan for eksempel omfatte:

    • hvilke kollektivholdeplasser som ligger i nærheten

    • navn på trikke-, buss- eller toglinjer

    • avstanden fra holdeplassen til inngangen

    • tilgjengelige parkeringsplasser – og om de må forhåndsreserveres

    • av- og påstigningspunkter

    • betalingsparkering i nærheten

    • sykkelparkering

    • terrenget fra transportilbudet til lokalet

    Beskriv gjerne konkret hvilke hindre som finnes på vei fra holdeplassen eller parkeringsplassen til lokalet:

    • bratte bakker

    • brostein

    • ujevnt underlag

    • glatte overflater

    • midlertidig veiarbeid

    • høye fortauskanter

  • Ta med informasjon om:

    • Toaletter for alle kjønn

    • tilgjengelige toaletter

    • plassering

    • mål og dimensjoner der det er relevant

    • automatiske dører

    • støttehåndtak

    • stellebenker for voksne

    • parfymefri såpe

    • om toalettene er låst eller krever hjelp fra ansatte for å kunne brukes

    Vær tydelig dersom det tilgjengelige toalettet ligger i en annen etasje eller en separat bygning.

  • Beskriv hvilke tekniske løsninger dere har som støtter tilgjengelighet. Vær konkret:

    • hvilket system bruker dere?

    • hvor er det tilgjengelig?

    • hva er det kompatibelt med?

    • hvordan får besøkende tilgang?

    • hvem kan kontaktes for å få hjelp?

    Dersom enkelte sitteplasser gir bedre tilgang til lydtolking eller teleslynge, kan det være nyttig å opplyse om det.

  • Kommuniser tydelig at servicehunder er velkomne. Ifølge norsk lov kan trente og sertifiserte servicehunder ikke nektes adgang. Men hva med dem som har med seg hunden for emosjonell støtte? 

    Nyttig informasjon du kan inkludere:

    • om det finnes vannskåler i baren eller kafeen

    • om det finnes sitteområder med ekstra plass

    • om hvor det går an å lufte hunden utenfor lokalet

  • Dersom lokalet har et stillerom eller et område med få sanseintrykk, bør du opplyse om:

    • hvor det ligger

    • hvordan folk får tilgang

    • om det kan brukes alene eller krever assistanse

    Stillerom er særlig viktig for nevrodivergente besøkende eller besøkende som opplever sensorisk overbelastning.

  • Fortell hvem som kan svare på spørsmål om tilgjengelighet. Oppgi gjerne navn, telefonnummer og e-post, så det er lett å ta kontakt.

    For mange besøkende er det lettere å stille spørsmål eller gi tilbakemeldinger dersom det går tydelig frem at dere ønsker at de tar kontakt.

Informasjon om arrengementets tilgjengelighet

Selv om lokalet i seg selv er tilgjengelig, kan enkeltarrangementer ha barrierer eller hensyn som bør kommuniseres på forhånd.

  • Kommuniser tydelig:

    • hvilket eller hvilke språk arrangementet foregår på, eller om det er ikke-verbalt

    • om det tilbys tolking

    • om det er teksting eller undertekster

    Det er lett å glemme å opplyse om nettopp dette, særlig om det oppleves som en selvfølge for arrangøren.

  • Selv om et lokale eller et rom er tilgjengelig for mennesker som bruker rullestol, kan det være forhold ved et arrangement som gjør det uegnet for dem som er avhengig av hjul.

    For eksempel kan et spesielt amfioppsett, scenografi, installasjoner eller andre ting hindre fremkommeligheten.

    På samme måte kan arrangementer inneholde aktiviteter som ekskluderer dem i rullestol. 

    Det bør kommuniseres tydelig på forhånd.

  • Skal publikum sitte eller stå? 

    For arrangementer med stående publikum er det lurt å opplyse om det finnes sitteplasser for dem som trenger det, og om de har ryggstøtte.

    Om sitteplasser kan være nyttig å opplyse om:

    • sitteplassene er faste eller fleksible

    • sitteplassene har ryggstøtte

    • det er sitteplasser for ledsagere

    • rullestolplasser er integrert i publikumsområdet eller ligger separat, og om de må reserveres

    • dere tilbyr tidlig innslipp på forespørsel

    • det er mulig å reservere en bestemt sitteplass (ved unummererte plasser)

  • Informer om lyd, lys og andre sanseinntrykk som det kan være viktig for noen å kjenne til på forhånd:

    • Om dere skal bruke strobelys eller andre blinkende lys. Det kan utløse anfall hos mennesker med fotosensitiv epilepsi. For andre kan det skape ubehag eller desorientering.

    • Om arrangementet byr på perioder med fullstendig mørke. Blackouts kan utløse angst eller panikk hos enkelte publikummere, blant annet dem som er nevrodivergente, lever med PTSD eller har klaustrofobi. Å informere på forhånd gir folk mulighet til å unngå slike situasjoner, eller forberede seg mentalt.

    • Om arrangementet inneholder scenetåke, røyk eller duftprodukter/parfyme. Det kan være til hinder for mennesker med astma, allergier, sensorisk sensitivitet eller luftveisplager.

    Ved å dele denne informasjonen på forhånd, kan de besøkende forberede og tilpasse seg, og vurdere om arrangementet passer for dem.

  • Noen arrangementer er spesielt tilrettelagt for mennesker med bestemte tilgjengelighetsbehov. Det bør kommuniseres tydelig og i god tid, og bør inkludere informasjon om:

    • tegnspråktolking

    • teksting

    • synstolking

    • sansevennlige forestillinger (»Relaxed Performances«)

    • taktile introduksjoner – mulighet til å utforske scenografi, rekvisitter eller kostymer gjennom berøring før forestillingen

    Denne informasjonen bør helst være tilgjengelig her:

    • i arrangementskalenderen

    • på billettsiden

    • i markedsføringen i sosiale medier

  • Noen arrangører velger å fortelle hva som skal skje; om eventuelle temaer som tas opp og spesifikt innhold. Det gir publikum mulighet til å forberede seg eller unngå arrangementet.

    Det er umulig å forutse alle publikummeres erfaringer, behov eller sensitivitet. Istedenfor å for å forsøke å lage uttømmende lister, kan det være nyttig å invitere publikum til å ta kontakt for mer informasjon.

    I BIT bruker vi for eksempel følgende tekst:

    Norsk:

    »Vi i BIT er glade for at publikummet vårt består av ulike mennesker; folk med ulike erfaringer og tilsvarende unike behov. Noen av våre besøkende liker å bli overrasket, sjokkert og utfordret, mens andre kanskje ønsker å unngå å bli utsatt for bestemt innhold. Vi inviterer alle som ønsker å vite mer om et av våre arrangementer, uansett hva og hvorfor, om å ta kontakt med (personlig e-post og telefonnummer.)«

    Engelsk:

    »At BIT, we are pleased that our audience consists of diverse people with different experiences and corresponding needs. Some visitors enjoy being surprised, challenged, or confronted, while others may wish to know more about the content beforehand. We invite anyone who would like more information about one of our events, for any reason whatsoever –  to contact us (personal email address + telephone number).«

    For arrangementer med særlig sterkt innhold – som grafisk vold, overgrep eller blod – kan det være lurt å inkludere en kort advarsel i selve beskrivelsen av arrangementet.

  • Fortell hvem som kan svare på spørsmål om tilgjengelighet. Oppgi gjerne navn, telefonnummer og e-post, så det er lett å ta kontakt.

    For mange besøkende er det lettere å stille spørsmål eller gi tilbakemeldinger dersom det går tydelig frem at dere ønsker at de tar kontakt.

Gjør veilederen til din egen!

Denne veilederen er basert på Bergen Internasjonale Teaters (BIT) arbeid gjennom Tilgjengelighetsløftet. Den kan deles og tilpasses ikke-kommersielle formål, så lenge forfatteren og prosjektet krediteres.

Denne veilederen er laget av Jay Van der Vlist

Jay er samfunnskontakt og tilgjengelighetskoordinator ved Bergen Internasjonale Teater (BIT). Han tok initiativet til Tilgjengelighetsløftet, et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Internasjonale Teater (BIT) og Bergen Kjøtt.

Jays arbeid med økt tilgjengelighet i kultursektoren er forankret i både profesjonell erfaring og egne erfaringer med funksjonsnedsettelse. Han har utdanning innen kommunikasjon, media og filosofi fra Nederland og Norge.

Foto: Sara Westergaard Karlsen