Booking: Sats på overraskelsesmomentet
På festivaler møter publikum ofte ny musikk. Vi som booker programmet er i praksis portåpnere – for artister som søker publikum, og for publikum som søker nye musikalske opplevelser. Mangfold oppstår når vi utfordrer egne vaner og invitere det uventede inn.
Denne artikkelen er skrevet av:
Martin Midtbø Rokkones
Martin er kunsthistoriker og jobber som bookingansvarlig for festivalene Vill Vill Vest og Vinjerock.
Han er også formidler på Bergen Kunsthall, og har tidligere vært anmelder for Bergensavisen ogarrangementsansvarlig og bookingsjef på Hulen i Bergen.
Foto: Arlind Sadiku
I 1990, på et galleri i New York, gjorde den thailandske kunstneren Rirkrit Tiravanija noe usedvanlig: Gjennom kunstverket pad thai endevendte han både hvordan en kunstner bruker et galleri, men også hva kunst kan være.
Kunstverket gikk ut på at Tiravanija satt opp et enkelt hjemmelaget kjøkken i galleriet hvor han lagde og serverte retten pad thai til publikum. Istedenfor det tradisjonelle galleribesøket, inviterte Tiravanija publikum inn i varmen og oppfordret til både interaksjon med seg selv og kokkekunsten, men også til prat og omgang med hverandre.
Jeg har tenkt mye på pad thai siden jeg først ble introdusert for Rirkrit Tiravanija gjennom min utdannelse som kunsthistoriker. Både den uventede overraskelsen det må ha vært for publikum, men også den utrolige gleden og følelsen av samhold som må ha bredt seg rundt om.
Musikk er fellesskap
I kunstverden er det, i min erfaring, en sjeldenhet at kunstverk oppleves som noe kollektivt – i motsetning til musikk, som nesten alltid oppleves i fellesskap med andre.
Men, fellesskapet vi opplever på en konsert, det å se seg rundt og ta inn over seg andres glede over den samme musikken, er ikke noe vi skal ta for gitt. Selv om live musikk i seg selv er kollektive opplevelser, er det ikke dermed gitt hvem som får oppleve dem.
Det er viktig å holde det samme overraskelsesmomentet som pad thai ga til gallerigjester i 1990 også i musikken.
Unnskyld for den litt kronglete introduksjonen. Det jeg prøver å si her er at booking og mangfold, også i musikken, er avhengig av det uventede. Av å se forbi ens egne rammer for å utvide både det en selv presenterer, men også hvilket publikum en inviterer inn i varmen.
Mangfold avler mangfold
For å koke det hele ned til en håndgripelig setning, er min erfaring med booking at mangfold avler mangfold.
Musikken og samfunnet rundt oss påvirker hverandre hele tiden, og som booker har du mulighet til å starte ulike «spiraler». Det du booker vil tiltrekke seg et visst publikum. For eksempel tiltrekker nok et metallband og en popstjerne ulike publikumsgrupper. Men, publikum tiltrekker seg også musikk og kan være med å forsterke effekten av musikken på scenen.
For å ta et konkret eksempel:
Jeg jobber for musikkfestivalen Vill Vill Vest (VVV). Festivalen har som mål å vise frem ny lovende musikk i et bredt spekter av sjangre til publikum og musikkbransjen. For å booke festivalen bruker vi i hovedsak en søknadsportal hvor band og artister søker om å få spille.
»Vi har alle både makten og mandatet til å reflektere både det samfunnet vi lever i – og det vi ønsker å leve i.«
Et vendepunkt
I 2021 booket jeg spesielt et prosjekt som lå ganske utenfor VVVs profil til da: folkemusikkbandet Ævestaden. På det tidspunktet hadde det vært lite eller ingen tradisjonsmusikk på Vill Vill Vest.
Ævestaden hadde ikke sendt en søknad, men jeg hadde ved en tilfeldighet hørt debutlåten deres «Stanna Inte». Den vekket noe i meg som jeg ikke hadde kjent på før. Jeg visste med en gang at dette MÅ jeg se live. Derfor valgte jeg å gå utenfor søknadsportalen vår og inviterte dem inn.
Ævestaden selv uttalte at de ikke en gang hadde vurdert å søke til VVV, da de ikke opplevde oss som en aktuell arena for sin musikk. Konserten deres var nydelig, helt klart en av de mest minneverdige det året. For meg ble dette også et vendepunkt i hvordan jeg tenker på booking.
Svakheter i systemet
For det første viste dette at bookingsystemet vårt, søknadsportalen, hadde svakheter. Da VVV ble stiftet i 2015, ble søknadsportalen opprettet som et demokratisk verktøy. Her kunne musikere og band, uansett hvor langt de var kommet i karrieren eller hvilket apparat de hadde rundt seg, søke og bli lyttet til.
Det som i mine øyne hadde vært et representativt verktøy, som skulle favne et bredt felt med norsk musikk, slo plutselig sprekker:
Var det slik at musikere innen folkemusikk og musikk i grenselandet mellom ulike musikkstiler, som Ævestaden, ikke følte at VVV var en plass for dem?
Kunne det være andre som heller ikke følte de kunne søke til VVV?
Kunne et søknadsskjemaet for eksempel også være en språkbarriere for musikere som ikke har norsk som førstespråk?
Portåpnere
Å bli konfrontert med disse spørsmålene satte de små grå i gang. Hvis vi ville ha enda større bredde i festivalen, var det helt tydelig at vi var nødt til å jobbe utenfor søknadsportalen også.
Og her kommer den andre faktoren inn: Det ble svært tydelig for meg i 2021, at vi som festival har muligheten til å være portåpner. Vi har makten til å diktere hva folk skal høre på, i hvert fall de tre dagene det er festival. Hvis vi vil ha mer spennende musikk på festivalen, må vi selv gå inn for det og gjøre jobben med å finne band og invitere dem inn.
Etter dette har programmet til Vill Vill Vest utviklet seg til å bli et stadig bredere og mer velbalansert utvalg av det som koker og gror av norsk musikk. Side om side med populærmusikken, rock, hiphop, pop og indie, har vi gradvis fått større innslag av folkemusikk og tradisjonsmusikk fra ulike verdenshjørner. Til og med klassisk musikk, i form av både kor og kirkeorgel, for å nevne noe.
Ny rekord
I 2025, på tiårsjubileet til festivalen, mottok vi rekordmange søknader søknader til festivalen – mer enn 980. Blant disse var det en skarp økning i sjangere som tidligere ikke hadde vært å se i søknadsbunken. Bookingene vi har gjort de siste årene, har rett og slett ført til at et større antall musikere føler seg komfortable med å sende oss en søknad.
Det vi ser, både reflektert i publikum og i de som søker om å få spille på Vill Vill Vest, er at mangfold avler mangfold. Deler av dette har, og er fortsatt, et resultat av aktiv rekruttering: Bevisst booking der vi føler at det er hull i programmet, som søknadsportalen ikke dekker.
Åpent sinn
Selv om vi har merket en økning i søknader fra musikksjangere som ikke tidligere var representert, er det fortsatt en lang vei å gå og stadig nye musikere (og publikum) å nå ut til.
Det har vært et bevisst valg å ikke sette et kvantitativt tak på disse prosessene. Vi ønsker for eksempel ikke å si at: «Så og så mange prosent av programmet skal tilhøre folkemusikk». Det vi heller har valgt å gjøre, er å fortsette diskusjonene, tøye strikkene og gjøre vårt beste i å holde oss åpne for det vi selv ikke vet at vi mangler.
Det har blitt et viktig prinsipp å aldri si seg fornøyd med mangfold. Vi er på ingen måte de beste i landet på dette, og kan alltid bli flinkere. Som festival, som arena, arrangør eller bare kulturaktør har vi alle både makten og mandatet til å reflektere både det samfunnet vi lever i – og det vi ønsker å leve i.
Denne artikkelen er skrevet av Martin Midtbø Rokkones
