Tilgang: Bergen kjøtt – en tilgjengelighetsreise
Kan et 120 år gammelt betongbygg bli tilgjengelig for alle? Kan en heis lede til ny jobb? Svaret på det siste spørsmålet er et rungende »ja«! Svaret på det første et mer nølende »tja«.
Publisert 25 august 2026
Denne artikkelen er laget av
Annett Garvik
Annett er sosionom og jobber som prosjektkoordinator for tilgjengelighet i Bergen Kjøtt og erfaringskonsulent i Felix Media. Hun er en del av Tilgjengelighetsløftet, et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Internasjonale Teater (BIT) og Bergen Kjøtt.
Annett driver også Instagram- og TikTok-kontoen AccessibleBergen, som sprer informasjon om hvor (u)tilgjengelig Bergen er. Mest fra et rullende perspektiv, da hun selv er rullestolbruker, men også generelt om temaet. Hun er over gjennomsnittet engasjert i universell utforming og tilgjengelighet.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Media
Kultur- og musikkproduksjonshuset Bergen Kjøtt har et forvirrende navn: Kjøtt har blitt til kultur. Bygget startet i sin tid med å produsere margarin, så kjøtt, og nå musikk og mer til.
Den gamle fabrikken ble tatt i bruk til kultur i 2010 av Bergen Contemporary Art Project (BCAP), men i 2019 ville huseier selge. Bergen kommune tok derfor initiativ til å opprette stiftelsen Bergen Kjøtt, som kjøpte bygget.
I 2020 ble Eva Rowsen ny daglig leder. Hun skulle kuratere kunst og kultur, men endte med å prioritere noe mer grunnleggende: et bygg som kunne stå over tid og brukes trygt. Jeg var aldri innom bygget på den tiden, men det sies at det vokste sopp ut av veggene. Trenger jeg å si mer? Da de gikk fra leide til å drifte egeneide lokaler, ble det lettere å sette i gang ulike tiltak. Dette er nok en kjent utfordring for mange som jobber med å skape bedre rom.
Bedre for alle
Eva hadde også med seg en bred forståelse av hva inkludering innebærer. Hovedinngangen i første etasje ble før sett på som ‘tilgjengelig’. På den tiden var det et trappetrinn opp til døren, med en treplatting ved siden av. Dette var bare ‘tilgjengelig’ etter en dårlig forståelse av ‘godt nok’. Heldigvis skulle det ikke så for å gjøre det bedre: forlenge treplattingen, feste litt antiskli foran inngangen, og vipps – en inngang som er bedre for alle. Et annet tiltak var å utvide døren til HC-toalettet, slik at rullestolbrukere faktisk kunne komme seg inn.
Da Eva skulle kjøpe nye glass til baren, husket hun på noe som ble sagt på et møte med Blindeforbundet: Fargete glass er lettere å oppfatte enn klare glass, og stødige glass er lettere å gripe. Derfor kjøpte hun inn robuste, lyserosa glass. Ikke en spesialløsning, men fint for alle. Glassene gir dessuten stedet litt mer karakter. Få vil tenke at dette er et tilgjengelighetstiltak. Det er mulig å skape flere slike vakre for alle-løsninger. Dette viser hvor viktig brukermedvirkning er. Uten møtet med Blindeforbundet hadde kanskje Bergen Kjøtt Bar hatt litt mindre karakter?
Selvhenter, Borealis – en festival for eksperimentell musikk (Fabrikkhallen, 2025).
Foto: Miriam Levi/Bergen Kjøtt
Inkluderende rom er bedre rom
På denne tiden kjente jeg ikke Eva, så jeg vet ikke om hun var bevisst på hvordan å skape bedre rom eller hva det innebærer. På vårt første møte virket det som hun definitivt ønsket å skape inkluderende rom, og det er kanskje også de som er de beste?
For noen handler bedre rom om det som passer best for dem selv og deres egne preferanser. Problemet er at mange ser ut til å betrakte funksjonsnedsettelser på samme måte: som en preferanse, noe man kan velge bort eller slippe å forholde seg til.
Det de kanskje ikke tenker over, er at dette er en gruppe de fleste av oss med stor sannsynlighet vil bli en del av, dersom vi lever lenge nok. Kanskje nettopp derfor er det så vanskelig å ta inn over seg? Er tanken på egen sårbarhet og framtidige funksjonstap rett og slett for skremmende?
Dette er for eksempel grunnen til at Den norske kirke investerer tungt i hørselteknisk utstyr. Ved utgangen av 2026 skal alle kirker ha det hørseltekniske utstyret Auracast. Kirkene er fine konsertlokaler, men vil du at det skal være ditt eneste tilgjengelige konsertsted i framtiden?
Universell utforming og tilgjengeliggjøring er krevende – og samtidig veldig lett. Tenk på det som en prosess. Eva startet med små tilgjengelighetsdrypp med én gang. Ting mange kanskje tenker ikke betyr så mye, men som i praksis ofte betyr alt. For det er ikke særlig kjekt å gå på bar hvis du ikke kan bruke toalettet. Og kan du ikke bruke toalettet, frister det naturlig nok heller ikke å kjøpe noe å drikke.
Det er nettopp slike »små« detaljer som avgjør om et sted faktisk er tilgjengelig – og om du i det hele tatt kan delta på lik linje med andre.
Bygningsansvarlig Maik Ronz og prosjektkoordinator Annett Garvik i heisen »Knut«. Uten den hadde ikke Annett kunnet jobbe på Bergen Kjøtt.
(Foto: Hannah Emilie Grung)
Heisen »Knut« og ny jobb
Heisen er oppkalt etter heisreparatøren som holdt liv i den gamle. Reisen mot heisen startet litt før, i det instagramkontoen AccessibleBergen ble til, en sommermorgen jeg nok en gang satt utenfor et offentlig bygg jeg ikke kom meg inn i med rullestolen.
Det sies at samfunnet ikke tenkte på funksjonshemmede før i tiden, men gjør vi det nå? Det er forskjell på Trolltunga og et offentlig bygg. Trolltunga er en del av naturen. Offentlige bygg skapes av oss mennesker. Det er vi som bestemmer hvordan de skal utformes.
Visste du atvern og universell utforming er likestilt i loven? At vern ikke står høyere slik mange tror? Vi må alltid spørre oss selv: Hva verner vi, og hvorfor? For noen år siden ble jernbanestasjonen i Bergen pusset opp. Av vernehensyn ble ikke perrongen universelt utformet. Jeg måtte fortsatt bruke heis for å komme med toget. I fjor ble plutselig plattformene endret. Lovverket var det samme, men noen hadde endret seg. Stasjonen har nå varselknotter, ledelinjer, og hevet perrong. Nå kan jeg komme i siste liten, og likevel rekke toget.
Å feire en heis
Via instagramkontoen AccessibleBergen fikk jeg tips om at Bergen Kjøtt skulle feire en heis. Heisen »Knut« ble omgjort til en konsertscene for anledningen. Det var musikk og høytidelig åpning. Under talene slo to ting meg: Inkluderingsbyråden nevnte ikke tilgjengelighet for funksjonsvarierte, enda to personer satt i rullestol rett foran ham. Men det gjorde Eva. Det traff meg rett i hjertet.
Etter dette ble to andre flotte damer og jeg vervet til Bergen Kjøtt som brukerkonsulenter, og i årene som fulgte hadde vi flere møter. Vi var på befaring, vi snakket om hvordan å møte folk med funksjonsvariasjoner, og vi var på innspillsmøte for prosjektet Tilgjengelighetsløftet – et samarbeidsprosjekt mellom Bergen Internasjonale Teater (BIT) og Bergen Kjøtt. Jeg spilte inn et forslag om å søke Kulturrådets aspirantstilling – og ansette meg.
Søknaden ble sendt og innvilget. Jeg fikk en todelt stilling: Én del i Tilgjengelighetsløftet, og én del som tilgjengelighetskoordinator for Bergen Kjøtt. En liten stilling over to år, hvor jeg sammen med resten av teamet jobber for å gjøre Bergen Kjøtt mer inkluderende. Ikke bare bygget, men også driften og systemet rundt.
»Hvem får delta? Hvem får komme ut av stuene sine? Å bygge ned barrierer handler om nettopp det.«
Bedre rom
Egentlig skulle ikke stillinger som min være nødvendig, men slik er det ikke. Hva sier det oss? Hvilket forhold har vi til funksjonsmangfold? Jeg leste en gang at vi funksjonshemmede blir redusert til stuemennesker, som skal sitte hjemme og være takknemlige. Vi skal være glade for det vi får. Vi skal ikke klage. Vi skal i hvert fall ikke kreve bedre rom.
Bedre rom handler ikke om hvem som er heldig å få oppleve noe utenfor sin egen stue, men også hvilke muligheter man får i de rommene.
Bergen Kjøtt er et av de største kulturhusene for musikk- og kunstproduksjon i Norge. I bygget er det 28 studioer, med et stort antall tilknyttede musikere og produsenter. Studioene er kjernen av driften. I andre etasje ligger Fabrikkhallen, husets 250 kvadratmeter store scene. Her er det stort spenn i hva som skjer, fra konserter, loppemarked og workshops, til utstillinger og wrestling.
Baren nede er også en lavterskelscene. Det er lett å tenke at det viktigste er at publikumsområdene er tilgjengelige, ikke studioene. Det er vel ingen musikere på hjul, og i så fall så få at de ikke teller? Da jeg var med brukerkonsulentgjengen på befaring, brukte vi mest tid i de publikumsrettede delene av bygget. Det er et fornuftig sted å starte, men hvis målet er at flere ulike stemmer skal inn i musikken, bør du ikke stoppe der.
Bit for bit
Hva er det som trekker folk mot Bergen Kjøtt? Et bygg som i utgangspunktet ble laget for å holde døde dyr kalde, og som nå skal holde levende vesener varme. Bygget sniker seg inn i hjertet ditt. Det uperfekte med Bergen Kjøtt, er nettopp det som gir bygget sjel og egenart. Kanskje er det også nettopp det som gir rom for skapertrang og idérikdom?
På Bergen Kjøtt fungerer en kreativ »vi tar det bit for bit-tenkning«, nettopp fordi det er en del av driften. Bergen Kjøtt er langt fra universelt utformet, og fortsatt et stykke unna å kalles »tilgjengelig«. For når kan man egentlig si at et rom, hus eller festival er tilgjengelig?
Noen vil kanskje si at »tilgjengelig« er et ord man kan bruke når alle kommer inn og kan bruke bygget. Men på hvilket vis, og i hvilke deler av bygget?
Siden tilgjengeliggjøring på Bergen Kjøtt er et kontinuerlig arbeid, gjør det ikke så mye om vi bommer. Det er ikke nå eller aldri. Vi tester, utforsker og feiler oss fremover.
Tilgjengelighet i praksis på Bergen Kjøtt
Det å skape bedre rom er både lett og komplisert. Å bruke gratis restemaling til å lage kontrastfelt er lett. Å søke midler til å utbedre akustikk er mer komplisert. De fleste tiltakene vi har gjort på Bergen Kjøtt er verken dyre eller kompliserte. Her er noen smakebiter – til inspirasjon.
Finn rett kontrast!
Skaff dere en luxmåler eller colorpin til å måle luminanskontrast. Har dere ikke mulighet, gjør dette:
Ta av deg egne briller, hva ser du da?
Bruk Hva vi ser-appen til Blindeforbundet. Her kan du teste hva du ser med seks ulike synsnedsettelser.
Viktigst av alt: Test ulike løsninger sammen med brukerkonsulenter.
-
Å kunne gå på toalettet er en av de mest grunnleggende menneskelige behovene. Derfor har Bergen Kjøtt nettopp bedre adgang til toaletter helt øverst på ønskelisten.
I dag må en rullestolbruker på konsert i Fabrikkhallen ta heisen ned, trille ut sideinngangen og 35 meter rundt hjørnet til hovedinngangen – i all slags vær. Arkitekt Maik Ronz, bygningsansvarlig på Bergen Kjøtt, vil gjerne bygge en gang gjennom huset. Det hjelper ikke bare rullestolbrukere, men alle som skal bevege utstyr på hjul gjennom huset. Men det krever styregodkjenning og midler.
En annen mulighet, er å lage et HC-toalett til, i en bod ved siden av heisen i første etasje. Kanskje vi kan klare å bygge et Changingplaces-toalett her? Vi må inn i betongkonstruksjonen for å få det til, men lar det seg gjøre? Kan vi oppfylle alle krav? Kanskje ikke. Da gjelder det å tenke kreativt.
På sikt drømmer jeg om et toalett med stellebenk for voksne, og takheis og dusj.
-
Bergen Kjøtt er ikke et stille bygg. Det er en fabrikk i betong, omgjort til musikk- og lydproduksjonshus, hvor lyden bærer gjennom veggene. Her summer det så mye at vår brukerkonsulent fra Hørselsforbundet ikke kunne arrangere julebordet for Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser, slik de hadde tenkt. Kanskje neste jul? Vi har nemlig fått midler til å bedre akustikken i baren, foajeen og gangen i første etasje, og allerede i sommer gikk vi i gang med å installere akustikplater i baren og gangen.
Vi må håndtere lydlekkasje fra musikken som spilles, men også tenke på hvordan lyden oppleves når man bare oppholder seg i bygget. For mange kan det å bare være i et rom være krevende dersom lydmiljøet ikke er godt nok ivaretatt.
Når jeg skal på jobb tar jeg alltid med meg støykanselerende hodetelefoner, for når det spilles trommer i studioene ved siden av kontoret, kan det bli mye støy. Det burde absolutt vært bedre isolert, men det kan fort bli dyrt, og dessuten vanskelig å få til. Men vi skal gjøre det bedre, bit for bit.
-
Hørselsteknisk utstyr er noe teknisk ansvarlig Andreas Lassen og resten av teamet vårt diskuterer. Hva vil de beste løsningene være for bygget, driften og de som er på bygget? En skal kunne komme seg til et sted, men også kunne bli og få med seg hva som skjer. Jeg har vært i flere ulike lokaler, hvor utstyret er på plass, men dessverre er det ingen som vet hvordan man skal bruke det, eller at det er ute av drift. Den utfordringen har ikke Bergen Kjøtt, men det er fordi vi ikke har slikt utstyr. Håpet er at vi får midler til dette.
Innspillsworkshop for Tigjengelighetsløftet, et samarbeid mellom Bergen Kjøtt og Bergen Internasjonale Teater (BIT), 3. desember 2025. Foto: M. Levi
Denne teksten rommer langt fra alt vi jobber med, det er flere løsninger jeg gjerne skulle formidlet. Men jeg håper dere blir inspirert av Bergen Kjøtt. Stjel, tilpass – hva kan dere få til selv?
Alt kan ikke skje på en gang, men drypp for drypp påvirker vi betongen vi holder til i. Bygget som huset margarin, så kjøtt og nå oss. Helt fra starten har Bergen Kjøtt jobbet med å bli mer tilgjengelig for flere. Da de flyttet inn i 2010, manglet bygget innlagt vann og fettet rant av veggene. Se hvor vi er nå!
Hvordan vi utformer vår bygde verden påvirker hvem som får være del av den. Vi som jobber med og i slike bygg har alle et ansvar for å skape bedre rom for så mange som mulig. Samfunnet vårt er funksjonsvariert. For at vi skal bli kjent med dette mangfoldet, trenger vi at folk kan komme seg ut av stuene sine.
Når stillingen min er ferdig i 2027, er håpet at Bergen Kjøtt er et sted for enda flere enn det er i dag.
Start med informasjon
Bygg kan være vernet eller vanskelig å endre på – men ikke nettsiden. Det kan være et fint sted å starte. Et viktig første drypp.
Da jeg startet arbeidet med Bergen Kjøtts nettside, hentet jeg innspill fra ulike brukerorganisasjoner og andre om hva slags informasjon de ønsket. Noen ønsket kun skriftlig informasjon, noen kun bilder, og atter andre begge deler. Det alle ønsket seg var mer informasjon.
Et hett tips: Vær konkret!
Beskriv hva dere har. Og ikke har. Ikke skriv at noe er »tilgjengelig« eller »utilgjengelig«. Vær konkret. Beskriv ting som antall trappetrinn og dørbredder. Gi folk nok informasjon til at de selv kan vurdere om noe er tilgjengelig eller ikke for akkurat dem. For alle som sitter i rullestol eller er sensitive for lyd er ikke like.
Denne artikkelen er skrevet av Annett Garvik
