Østre: Nisjekultur og inkludering
Østre er et kulturhus som holder til i Østre Skostredet Bergen som primært fokuserer på eksperimentell musikk og lydkunst. Siden de første gang åpnet dørene på starten av 2010-tallet, har de utviklet en profil som et sted hvor man kan ha gode opplevelser av nisjekultur, uten at det bryter med ambisjonene om å fange et bredt og mangfoldig publikum.
Publisert 20. august 2026
Denne artikkelen er skrevet av Eirik Skurtveit
Eirik er skribent for Musikkontoret.no, og har erfaring med ulike typer interessepolitisk forarbeid fra Norges Handikapforbund. Han har en bachelor i journalistikk og et semesteremne i populærmusikkvitenskap fra Universitetet i Bergen. I tillegg kjenner han bransjen gjennom sin livslange musikkinteresse og sitt journalistiske arbeid for Musikknyheter. Eirik har selv nedsatt funksjonsevne. I sitt arbeid for Bedre rom bruker han dette perspektivet, samt sin interessepolitiske og musikkjournalistiske kompetanse.
En samarbeidsmodell der kunsten kommer først
Mens mange konserthus skiller mellom intern programmering og ren utleie til eksterne arrangører, bruker Østre primært en annen løsning. Selv om de er åpne for at eksterne arrangører kan bruke huset, er det ikke først og fremst de økonomiske incentivene som råder. I stedet står kunsten i høysetet. Ledelsen på Østre er langt mer opptatt av samarbeid enn arrangører flest. De inntar selv en rolle som kurator. Det gjør det mulig for dem å opprettholde husets egenart og kunstneriske profil.
Dette fokuset gir dem i større grad mulighet til å sette sammen arrangement bestående av flere kulturelle uttrykk, enn hva tilfellet er for konsertlokaler der arrangører booker inn et ferdigsnekret program. Det har for eksempel gitt utslag i et arrangement der en iransk perkusjonist koblet instrumentene sine opp mot en vestlig modularsynth. De forsøker også å ha en noen lunde jevn kjønnsbalanse, uten at det er noe de gjør et stort poeng av. Østre mener at slike arrangement, som skaper fellesskap mellom ulike grupper med interesse for elektronisk musikk, bidrar til å bygge et sterkere og mer kreativt musikkmiljø.
Konsert på Østre. Fotograf: Cecilie Bannow
Inkluderende nisjekultur
Det er ikke bestandig så enkelt å balansere ønsket om å være inkluderende og ønsket om å bevare sitt kunstneriske særpreg. Hvis man skal være alt for alle, kan man fort ende opp med å bli utvannet. For Østre er det viktigste å være en trygg arena, der alle med interesse for eksperimentell lydkunst føler seg velkomne. Det innebærer å gjøre tiltak som sikrer at publikum kommer til Østre av de rette grunnene. Derfor er Østre tydelige på at de ikke er en bar, cafe eller møteplass.
Vestre (Østres utstillingsrom). Fotograf: Østre
For å unngå en slik fremtoning, legger de til rette for at man ikke trenger komme som en gruppe. De unngår også pauser mellom de ulike programpostene, slik at det ikke skal være noe press om å være sosial. Det kan være en fin måte å senke terskelen for at ulike publikumer med sine ulike utfordringer og preferanser skal komme på arrangementene. Det samme tankesettet ligger til grunn når de prøver å ha flest mulig arrangement uten aldersgrense. På Østre er det ikke alkohol som står i sentrum, men opplevelsen av kunstuttrykket.
Østre tilbyr ledsagerordning, og jobber kontinuerlig for å få til universell utforming. Her, hvor de er avhengig av samarbeidsvilje fra aktører utenfor bransjen, har det imidlertid ikke gått like smertefritt for seg. Et gjennomgangsparti man er avhengig av å bruke for å komme seg til rullestolheisen, er for eksempel bare 80 cm bredt. Det er ikke alltid så lett å få gjort noe med, når man ikke eier bygget selv. Når det gjelder den bratte trappen, er det Byantikvaren som stiller seg på bakbeina. Den er vernet, og det må godkjenning til for at det skal gjøres endringer. Gode grunner til tross, presiserer Østre likevel overfor Bedre rom at dette ikke er noen unnskyldning for ikke å gjøre sitt ytterste for å gjøre lokalet tilgjengelig for alle.
Avbildet: Den bratte, vernede trappen inne på kulturhuset, dørene inn mot toalett og heis som er for smale (80 cm), Østres fasade og inngangsparti. Fotograf: Østre/privat
»Det viktigste er å være en trygg arena, der alle med interesse for eksperimentell lydkunst føler seg velkomne.«
Hør på publikum
Ikke alle disse tiltakene er like enkle for alle arrangører å gjennomføre, men bedre rom handler om å gjøre det man kan få til. Ledelsen hos Østre anerkjenner at de snakker fra et privilegert ståsted. Siden de er finansiert av Kulturdirektoratet, Vestland fylkeskommune og Bergen kommune, er det lettere for dem enn det vil være for mange andre å drive en idealistisk arena. Hvis du som arrangør ønsker å drive mer i tråd med disse prinsippene, kan imidlertid også du søke om offentlig støtte. På bedrerom.no finner du en sammenstilt oversikt over støtteordninger det er mulig for arrangører å søke på.
→Se oversikten over støtteordninger her
Ett tips Østre har som alle kan ta med seg, er å høre på og kjenne sitt publikum. Publikum vokser hvis man fokuserer på programmeringsarbeid, snarere enn på kveldens form, mener de.
Østres råd til deg som vil skape bedre rom
-
Hvis arrangementet hovedsakelig blir en arena for sosialt samvær eller alkohol, kan det gjøre det mindre tilgjengelig for noen publikumsgrupper.
-
Ha med artister med ulike sjangeruttrykk i samme arrangement, og prøv å få til en jevn balanse av kjønn og identitet, uten å gjøre det til hovedpoenget. Det bidrar både til mer mangfold og publikumsvekst.
-
Unngå pauser mellom programpostene. Det fjerner sosialt press.
-
Fjern aldersgrensen på så mange arrangementer som mulig. Det gjør lokalet tilgjengelig for flere publikumsgrupper.
-
Jobb med tilgjengelighetstiltak og tilstreb universell utforming, selv når du ikke kan få det til 100%. Alt er bedre enn ingenting, og det åpner for at flere kan komme.
-
Kjenn ditt publikum, og hør på deres tilbakemeldinger.
Videoverk av Ola Lysgaard
Denne artikkelen er skrevet av Eirik Skurtveit
